Straffeprosess
Kort fortalt
Benådning (indulto) er en nådeakt der regjeringen helt eller delvis ettergir en straff som er idømt ved rettskraftig dom. Den reguleres av en svært gammel lov som fortsatt gjelder, benådningsloven av 18. juni 1870 (Ley de 18 de junio de 1870), endret i 1988. Hvis benådning innvilges, opphører det strafferettslige ansvaret i den utstrekning benådningen omfatter (art. 130.1.4 i straffeloven).
Benådning innebærer ingen ny vurdering av om dommen var rettferdig eller om du er skyldig. Utgangspunktet er domfellelsen, og søknaden gjelder at straffen, av hensyn til rettferdighet, rimelighet eller allmenne interesser, ikke skal sones fullt ut eller skal sones på en annen måte. Derfor er det en vei atskilt fra anke, og den blir aktuell når ankemulighetene er uttømt.
Det er en individuell søknad. Grunnloven forbyr generelle benådninger (art. 62.i), og hver søknad vurderes for seg.
Etter artikkel 1 og 2 i benådningsloven kan personer som er dømt for et hvilket som helst lovbrudd, benådes, med følgende unntak:
Søknaden kan fremmes av den domfelte, slektningene eller en hvilken som helst annen person på vegne av vedkommende, uten fullmakt (art. 19). Den kan også foreslås av domstolen som avsa dommen, Høyesterett eller påtalemyndigheten (art. 20), og artikkel 4.3 i straffeloven gir dommeren adgang til å henvende seg til regjeringen når straffen er åpenbart for streng.
Det er ting benådning ikke omfatter. Den gjelder ikke erstatningen til fornærmede (art. 6) eller saksomkostningene (art. 9). Benådning for hovedstraffen omfatter ikke, med mindre det uttrykkelig står, tap av retten til offentlige verv og politiske rettigheter (art. 6). Den kan også innvilges på vilkår, for eksempel at man ikke skader tredjepersoner, og domstolen anvender den ikke før vilkårene er oppfylt (art. 15 til 17).
Uttalelsen fra domstolen som avsa dommen, veier svært tungt. Artikkel 25 i benådningsloven lister opp hva den skal inneholde: alder, sivilstand og yrke; fortjenester og bakgrunn; om du tidligere er dømt for et annet lovbrudd; formildende eller skjerpende omstendigheter; tid i varetektsfengsel; den delen av straffen som allerede er sonet; senere oppførsel, og særlig tegn på anger; om det finnes en fornærmet, og om benådningen skader tredjepersoner.
Derfor er det ikke nok bare å be om det. Du må dokumentere at personen som i dag søker benådning, har forandret seg fra den som begikk lovbruddet: fast arbeid, familieansvar, fullført behandling, betalt erstatning eller en forpliktelse til å betale. Og hvis du har tidligere dommer, er det verdt å undersøke om oppføringene i strafferegisteret kan slettes, fordi gjentakelse er et hinder.
Søknaden rettes til justisministeren via domstolen som avsa dommen, eller fengselslederen, alt etter tilfellet (art. 22). Dette gjør vi:
Ikke automatisk. Hovedregelen er at en benådningssøknad ikke utsetter fullbyrdelsen av dommen (art. 32 i benådningsloven). Straffeloven gir likevel dommeren adgang til å utsette fullbyrdelsen mens søknaden behandles, i to tilfeller (art. 4.4 CP):
Før du søker benådning, er det verdt å undersøke om betinget dom er mulig (straffer på inntil to år, art. 80 CP), noe som ofte er en mer direkte vei. Og hvis du allerede soner, gir fengselsretten verktøy som åpen soning (tredje grad), permisjoner eller prøveløslatelse.
Loven fastsetter at domstolen som avsa dommen, skal høre fornærmede før den avgir uttalelse (art. 24). Hvis du er offer eller fornærmet, kan du gi uttrykk for ditt syn i benådningssaken. Og husk at benådning aldri omfatter erstatningen du er tilkjent i dommen (art. 6). Hvis du trenger å forsvare rettighetene dine som offer, se siden vår om fornærmedes søksmål.
Vi lover deg ikke et utfall: om benådning innvilges, avhenger av regjeringen og av uttalelsene. Vi forteller deg derimot tydelig hvilke reelle muligheter du har. Hver sak er forskjellig; når vi har studert din, gir vi deg et personlig, skriftlig pristilbud.
Når den fellende dommen er rettskraftig, det vil si når den ikke lenger kan ankes. Den spanske benådningsloven utelukker dem som ennå ikke er dømt ved rettskraftig dom, og dem som ikke står til domstolens disposisjon for å sone straffen. Gjengangere er også utelukket, med mindre domstolen som avsa dommen finner grunner av rettferdighet, rimelighet eller allmenn interesse.
Ikke i seg selv: søknaden utsetter ikke fullbyrdelsen av dommen (art. 32 i benådningsloven). Dommeren kan likevel utsette fullbyrdelsen mens søknaden behandles dersom soning av straffen kan krenke retten til rettergang uten ugrunnet opphold, eller dersom benådningen kan bli meningsløs hvis straffen fullbyrdes (art. 4.4 i straffeloven). Dette må uttrykkelig begjæres.
Nei. Artikkel 6 i benådningsloven fastsetter at benådning aldri omfatter erstatning, og artikkel 9 unntar også saksomkostninger. Benådning gjelder bare straffen. I tillegg hører den dømmende domstolen fornærmede før den avgir sin uttalelse.
Regjeringen, ved kongelig dekret kunngjort i den spanske statstidende (art. 30 i benådningsloven). Før det avgir domstolen som avsa dommen en uttalelse etter å ha hørt påtalemyndigheten, fornærmede og, hvis domfelte sitter i fengsel, fengselet. Full benådning krever at domstolen finner grunner av rettferdighet, rimelighet eller allmenn interesse.
Full benådning ettergir alle straffer som gjenstår å sone. Delvis benådning ettergir noen av dem eller en del av dem. Omgjøring erstatter straffen med en mildere straff, og loven behandler det som en form for delvis benådning (artikkel 4 i benådningsloven).
Trenger du hjelp nå?
På denne siden
Relaterte tjenester