Advokat ved selskapsrettslige lovbrudd i Alicante

Hva selskapskriminalitet er

Dette er lovbruddene i kapittel XIII i avsnitt XIII i den spanske straffeloven (Código Penal) (artikkel 290 til 297). De verner selskapet, aksjonærene og tredjepersoner som har med det å gjøre, mot misbruk fra dem som kontrollerer det. I denne sammenheng er et selskap ethvert samvirke, sparebank, gjensidig selskap, finansinstitusjon, stiftelse, handelsselskap eller lignende enhet som deltar varig i markedet (artikkel 297).

Gjerningspersonene er som regel faktiske eller formelle styremedlemmer og ledere (administradores de hecho o de derecho), og også majoritetsaksjonærer. Begrepet faktisk leder er viktig: den som reelt styrer selskapet, kan holdes ansvarlig selv om vedkommende ikke står oppført i handelsregisteret (Registro Mercantil).

Et viktig punkt: disse lovbruddene kan bare forfølges etter anmeldelse fra fornærmede eller vedkommendes verge, med mindre de berører allmenne interesser eller flere personer (artikkel 296).

Straffer for selskapskriminalitet

Regnskapsforfalskning (artikkel 290) er det vanligste i praksis: å pynte på balansen for å få finansiering, skjule overskudd for en minoritetsaksjonær eller gi inntrykk av en stilling som ikke finnes. Dommeren vurderer om forfalskningen var egnet til å påføre økonomisk skade. Hvis forretningsdokumenter forfalskes, kan det i tillegg foreligge dokumentfalsk.

Økonomisk utroskap og underslag

Mange tvister mellom aksjonærer behandles som økonomisk utroskap (administración desleal, artikkel 252): en leder som ved å overskride sine fullmakter påfører skade på formuen vedkommende forvalter. Straffene er de samme som for bedrageri: seks måneder til tre års fengsel, eller ett til seks år og bot ved skjerpende omstendighet, for eksempel at beløpet overstiger 50 000 euro. Når lederen direkte tar selskapets penger eller eiendeler, er det underslag (apropiación indebida), med samme straffer.

Kreditorsvik ved skjuling av eiendeler

Artikkel 257 straffer med ett til fire års fengsel og bot i tolv til tjuefire måneder den som skjuler eiendelene sine til skade for kreditorene (alzamiento de bienes), eller disponerer over eiendeler på en måte som vanskeliggjør eller hindrer utlegg eller tvangsfullbyrdelse, enten den allerede er innledet eller kan forutses. Å selge eller gi bort eiendeler til slektninger eller nærstående selskaper når et krav er under oppseiling, er det typiske tilfellet. Hvis gjelden er til skattemyndighetene eller trygdemyndighetene, er straffen ett til seks år.

Å levere en ufullstendig eller uriktig oversikt over eiendeler ved utlegg, eller å la være å levere en når man er pålagt det, straffes med tre måneder til ett års fengsel eller bot i seks til atten måneder (artikkel 258), men forfølges ikke hvis skyldneren retter opplysningene før forholdet oppdages.

Straffbar insolvens

Artikkel 259 straffer med ett til fire års fengsel og bot i åtte til tjuefire måneder den som, mens vedkommende er eller står i fare for å bli insolvent, skjuler eller ødelegger eiendeler, disponerer uten økonomisk begrunnelse, fingerer gjeld, fører dobbelt regnskap eller grovt forsømmer aktsomhetsplikten i forvaltningen, og også den som på denne måten forårsaker sin egen insolvens. Ved uaktsomhet er straffen seks måneder til to år eller bot. Forholdet forfølges bare når skyldneren har sluttet å oppfylle sine forpliktelser regelmessig eller er slått konkurs (concurso).

Straffen øker til to til seks års fengsel hvis mange personer rammes, hvis en kreditor lider et tap på mer enn 600 000 euro, eller hvis minst halvparten av gjelden er til skattemyndighetene og trygdemyndighetene (artikkel 259 bis). Det er også straffbart å betale én kreditor til skade for de andre uten økonomisk begrunnelse (artikkel 260). Klassifiseringen av insolvensen i konkursbehandlingen er ikke bindende for straffedommeren (artikkel 259.6).

Når det gjelder foreldelse, foreldes regnskapsforfalskning, skjuling av eiendeler og ordinær straffbar insolvens etter fem år; grov insolvens etter artikkel 259 bis etter ti (artikkel 131).

Slik forsvarer vi deg

1. Vi går gjennom selskapets dokumenter og regnskap sammen med en betrodd granskingsrevisor.
2. Vi kontrollerer om vilkårene for straffeforfølgning er oppfylt: anmeldelse fra fornærmede, insolvens, konkursbehandling.
3. Vi skiller dårlig ledelse eller en feilslått forretningsbeslutning, som ikke i seg selv er straffbart, fra handlinger som er strafferettslig relevante.
4. Vi vurderer å gjøre opp for skaden før rettssaken (artikkel 21.5) og muligheter for å komme til enighet med aksjonærene eller kreditorene.
5. Hvis også selskapet er under etterforskning, samordner vi forsvaret av det og gjennomgår selskapets modell for strafferettslig etterlevelse.

Hvis du er en skadelidende aksjonær eller kreditor

Som minoritetsaksjonær eller kreditor kan du reise privat straffesak (querella) og opptre som part med bistandsadvokat (acusación particular). I den rollen ber vi om selskapets dokumenter, en regnskapsfaglig sakkyndigrapport og tiltak for å sikre eiendeler. For disse lovbruddene er anmeldelse fra fornærmede helt nødvendig, så den bør forberedes grundig og uten opphold.

Hver sak er forskjellig; når vi har gått gjennom din, gir vi deg et personlig skriftlig tilbud.